Vinn en billett til Infernö (N), Vulture (D) og Hellish Force (N) på Røverstaden fredag 6. mars!
Kommenter hvilket band du gleder deg mest til å se for å delta. Jernverket trekker en vinner mandag 2. mars.
Infernö har bare spilt live med originalbesetningen én gang de siste 20 årene, så om du ikke har vinnerlykken med deg, må du kjenne din besøkelsestid. Thrash og speed av dette kaliberet får en ikke servert hver dag.
Vinneren kontaktes via epost, så husk å oppgi riktig epostadresse når du registrerer deg i kommentarfeltet. Og ikke minst: Sjekk eposten din (inkludert søppelpost)! Det har hendt at vinneren aldri har svart, og dermed gått glipp av premien sin.
Det kom åpenbart mange bra skiver i fjor. I 2025 ble det nemlig stemt på hele 447 ulike utgivelser, og det er ny rekord hos Jernverket. De siste årene har ekstremmetalen preget de øverste plasseringene, men i år klatret en annen sjanger helt til topps…
Det er sju år siden forrige gang et heavy metal-band gjorde storeslem og stakk av med førsteplassen. Nå får Black Viper (2018) og Black Magic (2014) selskap av Morax fra Bergen. De var riktignok innom lista med EP-en «Rites and Curses» i 2023, men med «The Amulet» vant de hele mesterskapet. Gratulerer til Morax og High Roller Records!
Topp tre er helnorsk, noe som ikke er uvanlig i Jernverkets lytterkrets. Men blant de ti best likte utgivelsene finner vi også engelsk, fransk, spansk og sveitsisk musikk. Dessuten har det sneket seg inn to danske band, noe som hadde vært tilnærmet uhørt for få år siden. Det er fint å se at det ulmer også i det danske flatland.
Jernverket har intervjuet flere av artistene som ble stemt frem. Trykk på lenkene i lista under for å komme direkte til den respektive episoden. Ellers: Lik, kommenter og del, og husk nå endelig å abonnere på Jernverket i podkastappen din!
NB! Morax spiller på Kulturhuset i Bergen 14. februar. Valentinsdagen unngår du enkelt her.
Vinn to billetter til Sadistic Intent og Abhorration på Røverstaden lørdag 5. april!
Kommenter hvilket band du gleder deg mest til å se for å delta. Jernverket trekker en vinner mandag 31. mars.
Vinneren kontaktes via epost, så husk å oppgi riktig epostadresse når du registrerer deg i kommentarfeltet. Og ikke minst: Sjekk eposten din (inkludert søppelpost)! Det har hendt at vinneren aldri har svart, og dermed gått glipp av premien sin.
Sovereign ga ut en av årets beste plater allerede i januar 2024. Jernverket møtte gitarist Tommy og vokalist/bassist Simen til en særdeles uformell prat etter albumslippet. Det er nesten til å bli tørst av.
Er «Altered Realities« egentlig ei kjærlighetsskive? Hvor lenge er det mulig å jobbe med ett trommebrekk? Hvordan får man spillejobber før man i det hele tatt har gitt ut en demo? Hvorfor må en være gammel for å spille jazzfusion? Kunne Sovereign laget en fotballåt for Viking? Når kommer Vidar Fineideaths perfekte powerballade? Og hva har Dødskvad med alt dette å gjøre?
Hva har Deathhammer og Furzetil felles? Mer enn du skulle tro. Begge band har blant annet laget musikkvideo for første gang i karrieren. I den anledning inviterte Jernverket bandene til liveshow og musikkvideopremiere på Vaterland.
Hvordan havnet Deathhammers Sgt. Salsten i slåsskamp med en bussjåfør på Sørlandsekspressen? Hvorfor skriver Deathhammer aldri takkenotiser på platene sine? Hvilken rolle har Sadomancers far i bandet? Og hva skal man egentlig med så mange kubbelys i en musikkvideo?
Hvorfor synes Furze at analoge innspillinger er så mye bedre enn digitale? Hva skal Furze med falske negler? Hvorfor måtte musikkvideoen spilles inn under fullmåne? Hvordan ble «Black Psych Tormentor til» – og hvorfor blir dette den siste utgivelsen på Apocalyptic Empire?
Etter ni år er det slutt for Jernverket som ukentlig podkast. Det er altså på sin plass med en helt spesiell siste dans.
Jeg tok med opptakeren og fulgte Svartalv/Destroyer (Nocturnal Breed, Cold Orbit, Svartalv, Satyricon, Gehenna, Conjuration mm.) på en reise gjennom hans unge år i Prinsdal og omegn. Han fortalte åpenhjertig hvordan den musikalske skapergleden holdt ham oppe gjennom flere år med utenforskap, rusmisbruk og rettssaker, i en tid der black metal gikk fra undergrunn til kommersiell suksess.
Hvordan ender et barn opp hos gamle narkiser med rar musikksmak på kveldstid? Hva skjedde da hiphopen inntok drabantbyene? Kan et opp-ned-kors av saft føre til bilkræsj? Hvorfor var alle bevæpnet på Lusa i 1994? Hvilke band var ute og inne – og hva gjorde at tiden rundt 1995-1996 ble et brytningspunktinnen black metal? Hvorfor sluttet Svartalv i Satyricon etter Nemesis Divina-turneen? Har dagens ungdom det for lett? Hvordan kan en beskytte Norges rovdyr? Og hva har prester og «Sagaen om isfolket» med alt dette å gjøre?
Svartalv foran det gamle øvingslokalet på Låven i Prinsdal. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv.
Flere av Svartalvs band og utgivelser jubilerer i år og i løpet de neste årene. Følgende utgivelser er ventet i 2021 og 2022:
Aiwass – Children of the Cathedral World (Nero Corvino Records, vinteren 2022).
Aiwass – The Suicide Sessions Pt. 1–Pt. 3.Tre album (Nero Corvino Records, 2022).
Cold Orbit – «Caravans», «Mekanix», «The Ice Planet» og «Moonglider». De fire første uutgitte albumene fra 2000-2010(Earth and Sky Productions, 2022.
Conjuration – «The House on Nuclear Hill» EP og «Necrocreation Demo» EP. Ute på dobbelt-CD og LP (Folter Records, vinter, 2021/2022).
Nocturnal Breed – Face Your Aggressor (25 Years in the Bunker). Dobbeltalbum inkl. en «best of»-disk og en ny miniskive (Folter Records, november/desember 2021).
Nocturnal Breed – Whiskey Tapes Brazil (Black Metal Store.com Records, vinteren 2021/2022).
Nocturnal Breed – The Horror. Tidligere uutgitt demoalbum 2003-2004 (Decibel Productions/Eternal Winter Records, 2022).
Svartalv – Alfirin: A Tribute to J.R.R. Tolkien.Nytt dobbeltalbum (Gollum’s Treasure/Earth and Sky Prod., vinteren 2021/2022).
Svartalv– «Utmark», «Maresalmer fra Helvete», «Kisteferd» og «Winterbound».Kommer på alle formater i original master og drakt (Earth and Sky Prod., vinter 2021/2022).
I tillegg kommer alle de gamle Nocturnal Breed-skivene på nytt, og det vil også bli laget merch. Skivene blir trykket opp på grunn av 25-årsjubileet for Nocturnal Breed.
Svartalv under et tre i Hvervenbukta. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv.
Svartalv/Destroyer har også laget en spilleliste der han kommenterer alle låtene. Han kaller den «Rariteter som ville frekventert en random tape».
Aeternus – Victory. Faen, bare hør. Det er en grunn til at jeg ble med disse i en periode. Dette er hvass vestlands-dark metal på sitt beste.
Agressor – Black Church
En tidlig undergrunnsklassiker for meg. Sjokkerende rå greier så tidlig. Og selvfølgelig inspirasjonen bak Aggressor-navnet på første Breed-plata. Hør den bassåpninga, ass!
Amebix – I.C.B.M.
Detta er så stygt og fint. Var helt der oppe som en skitten Motörhead-/Venom-/Discharge-kloning. Sterk inspirasjon fra E.A.H.L. som på den tiden dro ned på Blitz og rappa en del hasj og en haug med 7″, inkl. Amebix på skitne råpapirsingler. Lukta til og med drit. Han ble jaga forresten, og måtte hoppe ut av vinduet i 2. etasje.
Annihilator – Alison Hell
En av de første demoene som virkelig sjokkerte. Her er det fingerferdigheter, ass!
Assassin – Assassin
Ekstremt rå thrash som bodde i walkmanen i lange perioder. God feel!
Bathory – You Dont Move Me…
Kommer ikke unna Quorte’, ass. Faen, som han har inspirert gjennom tida. Og jo støggere, jo bedre. Her i nydelig demoutfoldelse i Motörhead-drivet.
Black Sabbath
Er jo en evig inspirasjon, men også litt kjedelig å gå tilbake til. Så en sviske jeg elsker fra den sene 80-tallsperioden. Cheesy musikk er viktig å lære seg å like. Da åpner det seg en masse dører! Og det meste av Sabbath fra 80-tallet etter Dio er fett som faen, bare vri øra og huet litt hvis du sliter med det.
Blitzkrieg – Time of Changes
Er det mer å si en at N.W.O.B.H.M er en enorm del av all metalen? Faren til alt rått. Og denne er faen så rå. Er ikke vanskelig å høre James Hetfield dra mye herfra på vokken.
Candlemass – Black Eyes
Elsker det til døde, alt de har laga nesten, men spesielt det tidlige. Men alle har jo hørt det og. Så her er en fra Chaper-skiva. Fet epic metal feel! Er en del skiver fra spesielt Sverige som har denne eventyriske episke feelen på slutten av 80-tallet og litt ut på 90-en.
Coroner – When Angels Die
Helt enkelt en av de beste thrash-låtene noensinne laget i mine ører. Har slitt høl i denne skiva med åra. Og denne låta er bare råhet i audioform. Hinsides hvasst! Alle burde lære av slike mesterverk. Også som debutskive… Holy dæng, ass. Det er sveitserost-gutta sine, det!
Crimson Glory – In Dark Places
Cheesy igjen… Men skal det være cheesy, så faen gjør det skikkelig, slik som dette. Du MÅ få lyst til å kjøre bil i mystisk tåke-solnedgang med dama når du skal høre på slikt. Og det skal være sexy, det er der en del band sliter litt innafor denne sjangeren, og man må kronisk tilbake til midt-80’s for å få dosa si.
Death Mission – Evil Undead (Live at Bootleg) Bootleg var en utrolig fet livescene i gamle dager. Og vi i osloområdet og noen få andre plasser utenfor var heldige nok til å få dette på TV på natta. Equinox, Death Mission, Darkthrone etc. Masse fete band og en stor inspirasjon. Og denne låta er jo faen kremtoppen av norsk thrash!
Detente – Blood I Bleed Den hvasseste dama innen metal siden Wendy O’Williams. Dawn Crosby. Og det irriterer meg at ikke hu får mer kred og øyne på seg. Hu drakk seg ihjel, men det hun etterlot med Fear of God og Detente er unikt innen ekstremmetal. Mulig den hvasseste vokalen noensinne, uansett kjønn. Men som jente, driver du med metalvokal, det er hit du vil, ass! Som en jævla vill tiger som spytter rustne spiker. Elsker hennes aggro og utembare råhet. Nådeløst. Og en fave siden den kom ut.
Fear of God – Beyond The Veil Bare for å understreke hvor jævlig kul og rå Dawn Crosby var. Her går ’a faen for det som en sinnssyk, ass. Søstra til Pelle i hælvete-typ vokal. Og høres ut som hu rappa Obituary i 2 min. for å riffe litt.
Flotsam And Jetsam – Hammerhead Igjen en kassettklassiker fra langt tilbake. Skoleveien blir litt hvassere med denne på øret!
Girlschool – Emergency Ja, igjen da altså… Som dameband, slipp taket og faen gå for ace, ass. Dette skjer übersjeldent nå. Men her svinger jentene, gitt!
Gorgoroth – Begravelsesnatt Gamle kompiser, gammal musikk, gamle feelinger. Og en perfekt BM-låt etter min mening, i både lyd og aggro og konstruksjon. Tidlig Gorgoroth var helt i toppen av hvasshet ass. Og etter et tonn med gigger sammen, så blir det nært og fortsatt svært inspirerende.
Hades – Alone Walkyng Igjen her og. Perfekt vestlandsk BM fra gamle dager. Bra folk og røttene rota i sort jord. Perfekt demofeel fra gamle dager!
Helloween – Victim of Fate En kassettklassiker til. Helloween for meg var med Kai Hansen i starten, og faen, dette rippa i en mer Maiden-orientert verden. Sykt bra den dag i dag!
Iced Earth – Iced Earth Er egentlig ikke noe fan av alt de har gjort etter denna. Meeeeeen når denne kom på radioen som import på High Voltage Show, tror jeg, så ble jeg imponert, ass. Evil thrash, tenkte jeg. Men dog, det ble med denne skiva.
Incarnator – Obskur Stavanger demo Bare hør og nyt. Fantastisk BM fra mine gamle dager der borte.
Madam X – High in Highschool Veldig cheesy kassettklassiker i min heim. Total 80’s labbe-til-skolen-i-sebra-tights-låt. Og folk får selv sjekke hvem som spiller her. Men det ble noe ut av ham óg.
Merciless – Denied Birth
Detta var en tidlig undergrunnsfavoritt. Merciless ble med meg helt fra de starta, så meget sterke feelinger der. Dette ripper jo som få. Høres ut som de har rappa låta av Chuck fra Death. Üüüüberhvasst, ass!
Ministry – Burning Inside Liker alt av Ministry ennå faktisk. Men dette tidlige er sterkt knytta til dopkåkene jeg vanka i som liten. Passa settinga som en junkie-cyborg-goth-greie. #MusikkSomLukterEnda
Morbid – Disgusting Semla Pelle på sitt råeste synes nå jeg. Er ikke så mye mer å si. Dypt inspirerende det sluttpartiet!
Motörhead – 1916 Kommer ikke unna Lemmy… Undervurdert låt. Hva kan man si om legenden…. Er ikke noe å si, folk må høre og nyte!
Nuclear Assault – Betrayal Ekstremt fet demoversjon. Reinspikka thrash slik det skal være!
Ozzy Osbourne – Diary of a Madman En av mine absolutte favoritter gjennom alle tider. Dette er en låt av en annen verden struktur- og komponistmessig, oppbygning, feel, innlevelse. For unge meg var dette next level feel innvendig. «Går det an å lage noe sånt?»-greie. Liker man ikke dette eller ikke hører geniet… Ja, da får du ikke skrive i Pusur-boka mi i hvert fall!
Piledriver – Sex With Satan En låt som kom med utgivelsen og ble der resten av livet – så over the top rå at den var besettende i et ungt sinn!
Plasmatics – The Damned Wendy O’på sitt råeste. Sjokkerte og gledet meg fra første tone på tidlig 80-tallet. Dette er hvass dame. Hu og Dawn Crosby, ass. Det går Arch Enemy-typ greier en høy gang, gitt.
Q5 – Steel the light Kunne vært trøndermetal detta her! Hyperspilt i walkmanen en periode. Skikkelig pannebånd-cheesy porn rock. Måpte av glede da jeg hørte denne første gang.
R.A.V.A.G.E. – On The Slay
Dette bandet ble til Atheist etter hvert, også ble de litt vel blomkåletende med tida. Men demoen Som Ravage, den ripper som få, ass!
Raga Rockers – Noen å Hate
Rett og slett en drabantbyklassiker for meg og sikkert mange andre. Norsk rårock. Og en glede å jobbe med Hugo fra Raga på Fields of Rot-skiva med Breed. Han mastra den perfekt!
Rage – Dont Fear the Winter Er ikke av de beste bands. Men denne fikk oss til å gå berserk i sin tid. Jævlig bra drikkelåt for unge spirer.
Savatage – Necrophilia Igjen en klassiker for meg. Kassettsliter deluxe. Digger gamle, slappe Savatage før det ble for operatisk.
Scanner – Not Alone For de som er lei Helloween og Maiden og trenger noe i samme duren.
Skyclad – Martin Fra dette og Sabbat er en god venn, og folk burde se litt mer på både Sabbat og de første to skivene til Skyclad. Vilt bra. Og helt særegen engelsk medieval feel. Überfan fra første høring av begge.
Sodom – Reincarnation Litt nyere/tidlig 90, men dog en av de bedre og rå låter jeg vet om. Tom skrev den om far sin rett etter han døde. Hadde en prat med ham i Holland om det for noen år sia, og det virka som en sykt nær låt for han. Bra fyr, ass, en av de få som holder stilen i den klassen der, gitt!
Tiamat – Dead Boys Quire Meget inspirerende de tidlige skivene deres. Overlegen mestring av feeling på dem alle. Okkult og deilig!
Trust – Antisocial Her er originalen, ja. E’kke Anthrax sin, vøtt. Denne ble jeg fora på, og er enda en fave hvis jeg er skikkelig i muggent humør. Fransk hoggtannsneglemetal.
Warlock – Dark Fade
Låta King Diamond høres ut som han var med på. Über Mercyful Fate-feel. Men Doro, ass. Hvass dame nr. 3 i rekka etter de to før nevnte. Dette er kul låt, ass. Har banga en mil med den på øra. Hør, hør, damer, slik skal det gjøres, ass!
Venom -In memory off Venom, ja, kommer ikke unna dem heller. Men jeg gidder ikke spille noe alle har hørt på i går, liksom. Så det blir med denne. Ikke alle som liker denne perioden av Venom. Det gjør jeg. Og denne svinga alltid, og det daua mye folk rundt meg, så den ble til dem alle på en måte.
Av egne låter har jeg tatt med Aiwass. For det er ting som går helt tilbake til 1990-94, og innehar mye av den elsken jeg har for tung, mørk 80-talls industri-goth. Er også eneste rester av E.A.H.L. som jeg vokste opp med, og som er mye av grunnen til all denne musikken. Han daua 60 år gammel i 2015 etter 45 år på kjøret. Men inspirasjonen er her i musikken, og i samplene hans og ordene.
Antikrist er med, bare fordi jeg liker vredestormen som kom ut på disse låtene. Støgt, men frisluppent.
Cold Orbit er et hjertebarn gjennom 20 år. Men ikke fullt utgitt før i år og neste år. Et nikk mot all atmosfærisk musikk som jeg har likt gjennom tidene innen sci-fi.
Combath er også et 10-12 år gammelt prosjekt som kommer til neste år. Dette er fra demoen til albumet. Dype låter som igjen går mer tilbake til en elsk for gothermusikk og viktorianske atmosfærer. Alt er spilt inn på bass og laget på en helg. Derfor også litt nytt og ukjent for meg, selv om det er gammelt.
Conjuration… Ja, rett og slett et prosjekt jeg er veldig fornøyd med, både min del og gutta som står bak musikken. Vi fikk til noe her som ikke skjer så ofte i Norge, death metal på ånkli’. Jeg måtte steppe ut av det, men er stor fan av eget arbeid på dette, hehe. Kommer ut vinteren 2021/22 på Folter Records, som en samling av alt som ble spilt inn over en femårsperiode.
Gehenna er jeg selvfølgelig meget fornøyd med når det kommer til de to første skivene jeg var med på, så vanskelig å plukke en låt. Men «A Myth» er min første velkomponerte låt som er spilt inn skikkelig, og fullt ut skrevet av meg på alle hold. Så den blir litt ekstra spesiell, og jeg må si oppbygning og strukturen holder mål ennå den, i mine øyne.
Nocturnal Breed er det så mye låter av at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. De blir alle nære med åra. Så jeg plukka «Armageddon Nights» som er av den gamle skolen. Og for meg innehar den gamle originalvisjonen for Breed, som var kneppet mørkere enn det det skulle bli etter hvert. Også «Sharks…»-låta, som på en måte slutter sirkelen med total Accept- og heavy metal-influenser, men fortsatt i samme gata vi starta på en måte, bare litt lengere borti gata hvis du skjønner.
Til sist la jeg med Svartalv. Dette er og noe jeg holder nært. Dog jeg aldri har promotert eller prioritert dette noe særlig. Låter som «Ildhjulet» og for så vidt de andre og, er ekstremt lange. Men det å lede folk og sinn av gårde med stemning og musikk er en magi som er noe av det jeg liker å jobbe mest med. For det tar meg med av gårde også, og maler nye verdener innvendig. Dette er ikke headbanger-musikk, men mer ting du lytter på alene. Så det gir mye tilbake óg. Og så er jeg fornøyd med at låter som nevnte «Ildhjulet» faktisk klarer å holde på feelen, dog sine 20 min, hvis man gidder å sette seg ned og bli med inn i lydbildet selvfølgelig.
Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.
Det er ni år siden forrige gang Nekromantheon ga ut plate. I dag slipper de endelig sitt tredje album, «Visions of Trismegistos», på Indie Recordings. Sist Nekromantheon gjestet Jernverket var i 2013. På tide med en ny prat.
Hvorfor var det vanskelig å skrive bra nok låter etter «Rise, Vulcan Spectre»? Hva har egentlig skjedd med thrashen? Kan man studere idéhistorie for å bli bedre til å skrive tekster? Hvorfor skal det ikke være noen hits på ei skive? Hva gjør Susanne Sundfør, Templum N.R. og Portrait på samme plakat som Nekromantheon? Hvordan kom Leiv Eiriksson seg til jordas indre? Hvorfor ble Midnight arrestert i Dubai? Og hvilken ruin i England må en bare besøke?
Det skulle ta mer enn 30 år før Relentless Aggression ga ut debutalbumet «A Shadow of All Things Broken». Bergensthrasherne startet under navnet Hell Awaits allerede på midten av 1980-tallet. De øvde i et tilfluktsrom, avholdt vokalistaudition med Deep Purples «Child in Time» og spilte på Bergen Thrashfestival med Equinox og Witchhammer før militærtjenesten tok dem.
Tre av låtene fra 1980-tallet overlevde helt frem til gjenforeningen i 2017, og disse måtte selvsagt med på debutplata. Men hvordan skriver man ny musikk som henger sammen med noe man lagde som tenåring? Hvorfor lager mange 50-åringer så dårlig musikk? Hva skal Relentless Aggression med en drone på Blåmann? Hvorfor planlegger de å kidnappe Iver Sandøy fra Enslaved? Og hva har de på samleskiva «Real Punk Rock Music Is Not On The Radio» å gjøre?
«A Shadow of All Things Broken» er ute nå. Plata kan kjøpes hos Katakomben eller (forhåpentligvis) i din lokale platesjappe.
Spilleliste
Artillery – The Challenge
Construcdead – Repent
Dark Angel – The Burning Of Sodom
Deathrow – Satan’s Gift
Exodus – Piranha
Grip Inc. – Hostage To Heaven
Kreator – Pleasure To Kill
Metallica – Fight Fire With Fire
Onslaught – Generation Antichrist
Razor – Take This Torch
Relentess Aggression – The Art Of Self Destruction
Slayer – Raining Blood
Vendetta – Conversation
Vio-Lence – Bodies On Bodies
Whiplash – Stage Dive
Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.
Da Flotsam and Jetsam delte scene med Death Angel på Revolver i 2015, var det helt utsolgt. Jeg var selv for sent ute og kom ikke inn på konserten, men jeg fikk i det minste taco av gitarist Mike Gilbert før de gikk på scenen.
Tidligere den julidagen satt Gilbert, vokalist Eric A. K. og Jernverket på trappa til St. Edmund’s Church. Guttene fortalte om da originalbassist Jason Newsted ble hanket inn av Metallica, gjeninnspillingen av «No Place for Disgrace», barneoppdragelse, plaging av roadier og figurer i ølskum – kun forstyrret av trafikk og desperate fans uten billetter. Neste gang Flotsam and Jetsam er i byen skal i hvert fall jeg ha adgangskortet klart.
Flotsam and Jetsam kommer ut med sitt femtende album, «Blood in the Water» på AFM Records den 4. juni.
Spilleliste
Flotsam and Jetsam – Better Off Dead
Stone Sour – Gone Sovereign
Iron Maiden – Sun and Steel
AC/DC – It’s a Long Way to the Top (If You Wanna Rock’n’Roll)
Judas Priest – Electric Eye
Flotsam and Jetsam – Hammerhead
Megadeth – Take No Prisoners
Slipknot – Maggots
Iron Maiden – Aces High
AC/DC – Have a Drink on Me
Flotsam and Jetsam – Play Your Part
Judas Priest – Screaming for Vengeance
Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.
