I Svartalv/Destroyers fotspor

Etter ni år er det slutt for Jernverket som ukentlig podkast. Det er altså på sin plass med en helt spesiell siste dans. 

Jeg tok med opptakeren og fulgte Svartalv/Destroyer (Nocturnal Breed, Cold Orbit, Svartalv, Satyricon, Gehenna, Conjuration mm.) på en reise gjennom hans unge år i Prinsdal og omegn. Han fortalte åpenhjertig hvordan den musikalske skapergleden holdt ham oppe gjennom flere år med utenforskap, rusmisbruk og rettssaker, i en tid der black metal gikk fra undergrunn til kommersiell suksess.

Hvordan ender et barn opp hos gamle narkiser med rar musikksmak på kveldstid? Hva skjedde da hiphopen inntok drabantbyene? Kan et opp-ned-kors av saft føre til bilkræsj? Hvorfor var alle bevæpnet på Lusa i 1994? Hvilke band var ute og inne – og hva gjorde at tiden rundt 1995-1996 ble et brytningspunkt innen black metal? Hvorfor sluttet Svartalv i Satyricon etter Nemesis Divina-turneen? Har dagens ungdom det for lett? Hvordan kan en beskytte Norges rovdyr? Og hva har prester og “Sagaen om isfolket” med alt dette å gjøre?

Svartalv. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv
Svartalv foran det gamle øvingslokalet på Låven i Prinsdal. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv.

Flere av Svartalvs band og utgivelser jubilerer i år og i løpet de neste årene. Følgende utgivelser er ventet i 2021 og 2022:

  • Aiwass – Children of the Cathedral World (Nero Corvino Records, vinteren 2022).
  • Aiwass – The Suicide Sessions Pt. 1–Pt. 3. Tre album (Nero Corvino Records, 2022).
  • Cold Orbit – “Caravans”, “Mekanix”, “The Ice Planet” og “Moonglider”. De fire første uutgitte albumene fra 2000-2010(Earth and Sky Productions, 2022.
  • Conjuration – “The House on Nuclear Hill” EP og “Necrocreation Demo” EP. Ute på dobbelt-CD og LP (Folter Records, vinter, 2021/2022).
  • Nocturnal Breed – Face Your Aggressor (25 Years in the Bunker). Dobbeltalbum inkl. en “best of”-disk og en ny miniskive (Folter Records, november/desember 2021).
  • Nocturnal Breed – Whiskey Tapes Brazil (Black Metal Store.com Records, vinteren 2021/2022).
  • Nocturnal Breed – Whiskey Tapes Italia (Decibel Productions/Eternal Winter Records, vinteren 2021/2022).
  • Nocturnal Breed – The Horror. Tidligere uutgitt demoalbum 2003-2004 (Decibel Productions/Eternal Winter Records, 2022).
  • Svartalv – Alfirin: A Tribute to J.R.R. Tolkien. Nytt dobbeltalbum (Gollum’s Treasure/Earth and Sky Prod., vinteren 2021/2022).
  • Svartalv “Utmark”, “Maresalmer fra Helvete”, “Kisteferd” og “Winterbound”. Kommer på alle formater i original master og drakt (Earth and Sky Prod., vinter 2021/2022).

I tillegg kommer alle de gamle Nocturnal Breed-skivene på nytt, og det vil også bli laget merch. Skivene blir trykket opp på grunn av 25-årsjubileet for Nocturnal Breed.

Svartalv. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv
Svartalv under et tre i Hvervenbukta. Foto: Jernverket/Helle Stenkløv.

Svartalv/Destroyer har også laget en spilleliste der han kommenterer alle låtene. Han kaller den “Rariteter som ville frekventert en random tape”.

Aeternus – Victory. 
Faen, bare hør. Det er en grunn til at jeg ble med disse i en periode. Dette er hvass vestlands-dark metal på sitt beste.

Agressor – Black Church

En tidlig undergrunnsklassiker for meg. Sjokkerende rå greier så tidlig. Og selvfølgelig inspirasjonen bak Aggressor-navnet på første Breed-plata. Hør den bassåpninga, ass!

Amebix – I.C.B.M.
Detta er så stygt og fint. Var helt der oppe som en skitten Motörhead-/Venom-/Discharge-kloning. Sterk inspirasjon fra E.A.H.L. som på den tiden dro ned på Blitz og rappa en del hasj og en haug med 7″, inkl. Amebix på skitne råpapirsingler. Lukta til og med drit. Han ble jaga forresten, og måtte hoppe ut av vinduet i 2. etasje.

Annihilator – Alison Hell
En av de første demoene som virkelig sjokkerte. Her er det fingerferdigheter, ass!

Assassin – Assassin
Ekstremt rå thrash som bodde i walkmanen i lange perioder. God feel!

Bathory – You Dont Move Me…
Kommer ikke unna Quorte’, ass. Faen, som han har inspirert gjennom tida. Og jo støggere, jo bedre. Her i nydelig demoutfoldelse i Motörhead-drivet.

Black Sabbath
Er jo en evig inspirasjon, men også litt kjedelig å gå tilbake til. Så en sviske jeg elsker fra den sene 80-tallsperioden. Cheesy musikk er viktig å lære seg å like. Da åpner det seg en masse dører! Og det meste av Sabbath fra 80-tallet etter Dio er fett som faen, bare vri øra og huet litt hvis du sliter med det.

Blitzkrieg – Time of Changes
Er det mer å si en at N.W.O.B.H.M er en enorm del av all metalen? Faren til alt rått. Og denne er faen så rå. Er ikke vanskelig å høre James Hetfield dra mye herfra på vokken.

Candlemass – Black Eyes
Elsker det til døde, alt de har laga nesten, men spesielt det tidlige. Men alle har jo hørt det og. Så her er en fra Chaper-skiva. Fet epic metal feel! Er en del skiver fra spesielt Sverige som har denne eventyriske episke feelen på slutten av 80-tallet og litt ut på 90-en.

Coroner – When Angels Die
Helt enkelt en av de beste thrash-låtene noensinne laget i mine ører. Har slitt høl i denne skiva med åra. Og denne låta er bare råhet i audioform. Hinsides hvasst! Alle burde lære av slike mesterverk. Også som debutskive… Holy dæng, ass. Det er sveitserost-gutta sine, det!

Crimson Glory – In Dark Places
Cheesy igjen… Men skal det være cheesy, så faen gjør det skikkelig, slik som dette. Du MÅ få lyst til å kjøre bil i mystisk tåke-solnedgang med dama når du skal høre på slikt. Og det skal være sexy, det er der en del band sliter litt innafor denne sjangeren, og man må kronisk tilbake til midt-80’s for å få dosa si.

Death Mission – Evil Undead (Live at Bootleg)
Bootleg var en utrolig fet livescene i gamle dager. Og vi i osloområdet og noen få andre plasser utenfor var heldige nok til å få dette på TV på natta. Equinox, Death Mission, Darkthrone etc. Masse fete band og en stor inspirasjon. Og denne låta er jo faen kremtoppen av norsk thrash!

Detente – Blood I Bleed
Den hvasseste dama innen metal siden Wendy O’Williams. Dawn Crosby. Og det irriterer meg at ikke hu får mer kred og øyne på seg. Hu drakk seg ihjel, men det hun etterlot med Fear of God og Detente er unikt innen ekstremmetal. Mulig den hvasseste vokalen noensinne, uansett kjønn. Men som jente, driver du med metalvokal, det er hit du vil, ass! Som en jævla vill tiger som spytter rustne spiker. Elsker hennes aggro og utembare råhet. Nådeløst. Og en fave siden den kom ut.

Fear of God – Beyond The Veil
Bare for å understreke hvor jævlig kul og rå Dawn Crosby var. Her går ’a faen for det som en sinnssyk, ass. Søstra til Pelle i hælvete-typ vokal. Og høres ut som hu rappa Obituary i 2 min. for å riffe litt.

Flotsam And Jetsam – Hammerhead
Igjen en kassettklassiker fra langt tilbake. Skoleveien blir litt hvassere med denne på øret!

Girlschool – Emergency
Ja, igjen da altså… Som dameband, slipp taket og faen gå for ace, ass. Dette skjer übersjeldent nå. Men her svinger jentene, gitt!

Gorgoroth – Begravelsesnatt
Gamle kompiser, gammal musikk, gamle feelinger. Og en perfekt BM-låt etter min mening, i både lyd og aggro og konstruksjon. Tidlig Gorgoroth var helt i toppen av hvasshet ass. Og etter et tonn med gigger sammen, så blir det nært og fortsatt svært inspirerende.

Hades – Alone Walkyng
Igjen her og. Perfekt vestlandsk BM fra gamle dager. Bra folk og røttene rota i sort jord. Perfekt demofeel fra gamle dager!

Helloween – Victim of Fate
En kassettklassiker til. Helloween for meg var med Kai Hansen i starten, og faen, dette rippa i en mer Maiden-orientert verden. Sykt bra den dag i dag!

Iced Earth – Iced Earth
Er egentlig ikke noe fan av alt de har gjort etter denna. Meeeeeen når denne kom på radioen som import på High Voltage Show, tror jeg, så ble jeg imponert, ass. Evil thrash, tenkte jeg. Men dog, det ble med denne skiva.

Incarnator – Obskur Stavanger demo
Bare hør og nyt. Fantastisk BM fra mine gamle dager der borte.

Madam X – High in Highschool
Veldig cheesy kassettklassiker i min heim. Total 80’s labbe-til-skolen-i-sebra-tights-låt. Og folk får selv sjekke hvem som spiller her. Men det ble noe ut av ham óg.

Merciless – Denied Birth
Detta var en tidlig undergrunnsfavoritt. Merciless ble med meg helt fra de starta, så meget sterke feelinger der. Dette ripper jo som få. Høres ut som de har rappa låta av Chuck fra Death. Üüüüberhvasst, ass!

Ministry – Burning Inside
Liker alt av Ministry ennå faktisk. Men dette tidlige er sterkt knytta til dopkåkene jeg vanka i som liten. Passa settinga som en junkie-cyborg-goth-greie. #MusikkSomLukterEnda

Morbid – Disgusting Semla
Pelle på sitt råeste synes nå jeg. Er ikke så mye mer å si. Dypt inspirerende det sluttpartiet!

Motörhead – 1916
Kommer ikke unna Lemmy… Undervurdert låt. Hva kan man si om legenden…. Er ikke noe å si, folk må høre og nyte!

Nuclear Assault – Betrayal
Ekstremt fet demoversjon. Reinspikka thrash slik det skal være!

Ozzy Osbourne – Diary of a Madman
En av mine absolutte favoritter gjennom alle tider. Dette er en låt av en annen verden struktur- og komponistmessig, oppbygning, feel, innlevelse. For unge meg var dette next level feel innvendig. «Går det an å lage noe sånt?»-greie. Liker man ikke dette eller ikke hører geniet… Ja, da får du ikke skrive i Pusur-boka mi i hvert fall!

Piledriver – Sex With Satan
En låt som kom med utgivelsen og ble der resten av livet – så over the top rå at den var besettende i et ungt sinn!

Plasmatics – The Damned
Wendy O’på sitt råeste. Sjokkerte og gledet meg fra første tone på tidlig 80-tallet. Dette er hvass dame. Hu og Dawn Crosby, ass. Det går Arch Enemy-typ greier en høy gang, gitt.

Q5 – Steel the light
Kunne vært trøndermetal detta her! Hyperspilt i walkmanen en periode. Skikkelig pannebånd-cheesy porn rock. Måpte av glede da jeg hørte denne første gang.

R.A.V.A.G.E. – On The Slay
Dette bandet ble til Atheist etter hvert, også ble de litt vel blomkåletende med tida. Men demoen Som Ravage, den ripper som få, ass!

Raga Rockers – Noen å Hate
Rett og slett en drabantbyklassiker for meg og sikkert mange andre. Norsk rårock. Og en glede å jobbe med Hugo fra Raga på Fields of Rot-skiva med Breed. Han mastra den perfekt!

Rage – Dont Fear the Winter
Er ikke av de beste bands. Men denne fikk oss til å gå berserk i sin tid. Jævlig bra drikkelåt for unge spirer.

Savatage – Necrophilia
Igjen en klassiker for meg. Kassettsliter deluxe. Digger gamle, slappe Savatage før det ble for operatisk.

Scanner – Not Alone
For de som er lei Helloween og Maiden og trenger noe i samme duren.

Skyclad – Martin
Fra dette og Sabbat er en god venn, og folk burde se litt mer på både Sabbat og de første to skivene til Skyclad. Vilt bra. Og helt særegen engelsk medieval feel. Überfan fra første høring av begge.

Sodom – Reincarnation
Litt nyere/tidlig 90, men dog en av de bedre og rå låter jeg vet om. Tom skrev den om far sin rett etter han døde. Hadde en prat med ham i Holland om det for noen år sia, og det virka som en sykt nær låt for han. Bra fyr, ass, en av de få som holder stilen i den klassen der, gitt!

Tiamat – Dead Boys Quire
Meget inspirerende de tidlige skivene deres. Overlegen mestring av feeling på dem alle. Okkult og deilig!

Trust – Antisocial
Her er originalen, ja. E’kke Anthrax sin, vøtt. Denne ble jeg fora på, og er enda en fave hvis jeg er skikkelig i muggent humør. Fransk hoggtannsneglemetal.

Warlock – Dark Fade
Låta King Diamond høres ut som han var med på. Über Mercyful Fate-feel. Men Doro, ass. Hvass dame nr. 3 i rekka etter de to før nevnte. Dette er kul låt, ass. Har banga en mil med den på øra. Hør, hør, damer, slik skal det gjøres, ass!

Venom -In memory off
Venom, ja, kommer ikke unna dem heller. Men jeg gidder ikke spille noe alle har hørt på i går, liksom. Så det blir med denne. Ikke alle som liker denne perioden av Venom. Det gjør jeg. Og denne svinga alltid, og det daua mye folk rundt meg, så den ble til dem alle på en måte.

Av egne låter har jeg tatt med Aiwass. For det er ting som går helt tilbake til 1990-94, og innehar mye av den elsken jeg har for tung, mørk 80-talls industri-goth. Er også eneste rester av E.A.H.L. som jeg vokste opp med, og som er mye av grunnen til all denne musikken. Han daua 60 år gammel i 2015 etter 45 år på kjøret. Men inspirasjonen er her i musikken, og i samplene hans og ordene.

Antikrist er med, bare fordi jeg liker vredestormen som kom ut på disse låtene. Støgt, men frisluppent.

Cold Orbit er et hjertebarn gjennom 20 år. Men ikke fullt utgitt før i år og neste år. Et nikk mot all atmosfærisk musikk som jeg har likt gjennom tidene innen sci-fi.

Combath er også et 10-12 år gammelt prosjekt som kommer til neste år. Dette er fra demoen til albumet. Dype låter som igjen går mer tilbake til en elsk for gothermusikk og viktorianske atmosfærer. Alt er spilt inn på bass og laget på en helg. Derfor også litt nytt og ukjent for meg, selv om det er gammelt.

Conjuration… Ja, rett og slett et prosjekt jeg er veldig fornøyd med, både min del og gutta som står bak musikken. Vi fikk til noe her som ikke skjer så ofte i Norge, death metal på ånkli’. Jeg måtte steppe ut av det, men er stor fan av eget arbeid på dette, hehe. Kommer ut vinteren 2021/22 på Folter Records, som en samling av alt som ble spilt inn over en femårsperiode.

Gehenna er jeg selvfølgelig meget fornøyd med når det kommer til de to første skivene jeg var med på, så vanskelig å plukke en låt. Men “A Myth” er min første velkomponerte låt som er spilt inn skikkelig, og fullt ut skrevet av meg på alle hold. Så den blir litt ekstra spesiell, og jeg må si oppbygning og strukturen holder mål ennå den, i mine øyne.

Nocturnal Breed er det så mye låter av at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. De blir alle nære med åra. Så jeg plukka “Armageddon Nights” som er av den gamle skolen. Og for meg innehar den gamle originalvisjonen for Breed, som var kneppet mørkere enn det det skulle bli etter hvert. Også «Sharks…»-låta, som på en måte slutter sirkelen med total Accept- og heavy metal-influenser, men fortsatt i samme gata vi starta på en måte, bare litt lengere borti gata hvis du skjønner.

Til sist la jeg med Svartalv. Dette er og noe jeg holder nært. Dog jeg aldri har promotert eller prioritert dette noe særlig. Låter som “Ildhjulet” og for så vidt de andre og, er ekstremt lange. Men det å lede folk og sinn av gårde med stemning og musikk er en magi som er noe av det jeg liker å jobbe mest med. For det tar meg med av gårde også, og maler nye verdener innvendig. Dette er ikke headbanger-musikk, men mer ting du lytter på alene. Så det gir mye tilbake óg. Og så er jeg fornøyd med at låter som nevnte “Ildhjulet” faktisk klarer å holde på feelen, dog sine 20 min, hvis man gidder å sette seg ned og bli med inn i lydbildet selvfølgelig.

Støtt Jernverket økonomisk via Patreon eller Vipps-nummer 567438. Det er også hyggelig om du legger igjen en anmeldelse der du lytter.

Spørsmål og svar

Aller først: Takk for overveldende respons! Da jeg skrev at Jernverket legges ned i dagens form, hadde jeg virkelig ikke forventet så mange forståelsesfulle og gode tilbakemeldinger. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet da jeg så alle de positive kommentarene, men avgjørelsen er tatt. Jernverket går inn i en ny æra.

I kjølvannet av offentliggjøringen dukket det opp en del spørsmål. Dem skal jeg besvare etter beste evne under.

Blir episodene liggende?
Ja! Episodene vil fortsatt finnes i alle podkastapper samt her på hjemmesiden.

Håper ikke vi har hørt det siste fra deg?
Det har dere nok ikke. Jeg kommer til å lage liveshow og spesialepisoder i blant. Liveshowene legges ut som podkastepisoder under Jernverket-navnet i etterkant. Jeg kommer også til å snurre plater, kanskje skrive litt og lage flere tresnitt. Og hvis noen har artige tilbud er det bare å ta kontakt. Følg med her på hjemmesiden, Facebook og Instagram, så får du med deg hva som skjer i Jernverket-leiren fremover.

Skulle du ikke prøvd deg på Youtube i stedet? På engelsk?
Nei. Det er mye arbeid med lyd, men video krever enda flere timer bak datamaskinen. Hvis noen hadde tilbudt meg en betalt fulltidsjobb som “metalvideostjerne” hadde jeg sikkert sagt ja, men jeg orker ikke å begynne på null igjen. Jeg er dessuten svært glad i det norske språket. Underholdningstilbudet på engelsk er mer enn stort nok. På norsk er det nesten ingenting. Jeg vil dyrke norske dialekter og bade i norsk ordhistorie!

Når slippes siste ordinære episode?
Jernverket publiserer en episode hver fredag til og med 2. juli 2021. En kan glede seg til intervjuer med Morbus Chron, Ranger, Repulsion, Påskeaften 1996/Linn Halvorsrød, Natur og Svartalv/Destroyer før sommerferien setter inn.

PS: Heavymetal.no har gjort et intervju med meg der flere spørsmål om “slutten” blir besvart. 

Vi høres – og ikke nøl med å spørre hvis det er noe du lurer på.